Andre verdenskrig på lista

Historie

Nordberg fort ble bygget under 2. verdenskrig som en del av "Festung Lista", en storstilt utbygging av tyske festningsverk i Listaområdet. Området, med bygninger og installasjoner, eies i dag av Vest-Agder Fylkeskommune og er fredet.
 En del av okkupasjonsmaktens apparat.
 I lokal sammenheng var fortet en del av ”Festung Lista”, et viktig område for okkupasjonsmakten. Herfra hadde en kontroll over Riksveg 1, den viktige transportruten langs sjøveien. Samtidig var veien over havet til England ikke avskrekkende lang. Det flate strandlandskapet ble således også betraktet som et aktuelt sted for en alliert landgang i Norge. Derfor ble Lista /Farsundsområdet tungt befestet med forsvar mot både angrep fra luft og sjø, med flyplass, flere kystfort, luftvernstillinger, strandforsvar også videre.
 Nordberg fort var et kystfort der hovedhensikten var å beskyte fiendtlige skip. Fortet inngikk organisatorisk i artillerigruppe Vanse, sammen med batteriene på Hidra, Vigan, Marka, Loshavn og Hausvik. Batteriet på Nordberg skilte seg ut ved at fortet var bemannet med enheter fra marinens kystartilleri, mens de øvrige hadde mannskaper fra Hærens kystartilleri.

Utbygging og bemanning - krigsårene.
 Fortet ligger i kupert terreng, i overgangen mellom det  flate Listalandet og det høyerereliggende innlandet. Høsten 1940 ble det igangsatt arbeid med å anlegge et kystfort lenger ned på flatlandet (Trihaugodden, ut mot Verevågen), benevnt som Batteri Lister. Denne lokaliseringen ble imidlertid vurdert som uhensiktsmessig, slik at arbeidet ble avbrutt sommeren 1941 og gjenopptatt på Nordberg. Her ble "Batterie neue Lister" etablert.

På nyåret 1942 ble 3 stykker 150mm sjøfrontkanoner montert på Nordberg. Rekkevidden på disse var ca 16000 meter og de skulle altså beskyte fiendtlige sjømål. Det ble også montert 40mm luftvernkanoner og en radar som skulle lede ilden både fra Nordberg og andre nærliggende fort. Fortets bemanning lå mellom 90 og 120 mannskaper, offiserene var sort sett reservister.

I kamuflasjeøyemed ble fortet anlagt som en landsby, med små og store bygninger plassert i et umilitært mønster rundt på området. Bygningene ble malt i ulike farger for å forsterke inntrykket en skulle få fra luften, at dette var et sivilt område og ikke et militært mål. Fortet var selvforsynt med både vann og strøm, hadde eget drivhus og en stall. Egne hester, griser, sauer, geiter og fjærfe inngikk. Utbyggingen av Nordberg fort pågikk krigen ut, på det meste besto fortet av 23 brakker, samt en rekke bunkers og tilhørende stillingsverk.

Fortet ble aldri direkte angrepet av allierte fly, og sjøfrontkanonene ble ikke tatt i bruk. Allierte fly konsentrerte seg om konvoiene utenfor kysten og Lista flyplass. Kanskje var det også slik at den tiltenkte kamuflasjen hadde effekt?

Etter krigen og i dag.
 Etter frigjøringen ble de tyske soldatene på Nordberg sittende på fortet frem til 11. eller 12. mai, deretter ble de internert i Farsund for så å bli sendt hjem via Tromøya utenfor Arendal. Heimestyrkene tok så i bruk Nordberg som treningssenter, frem til disse ble dimittert i slutten av juni 1945 da de såkalte "politistyrkene" ankom og overtok ansvaret. Politistyrkene ble dimitert mot slutten av året.

Fra 1946 til 1957 var kystartillerifortet på Nordberg en del av det norske mobiliseringsforsvaret, stående i beredskap med oparative kanoner og ildledningssystem.  I årene etter dette ble Nordberg fort brukt som øvingsområde og mobiliseringsplass for diverse avdelinger, samt som lager for Lista Flystasjon. Enkelte bygninger har fått hard medfart grunnet intensivt bruk til diverse øvingsformål, noen få bygninger er på et eller annet tidspunkt revet, men i det store og hele er bygningsmassen bevart slik den sto i 1945. Ytre kledning i eternitt ble satt på midt på 60-tallet for å forenkle vedlikeholdet. Nødvendig vedlikehold har medført at deler av bygningsmassen er tilbakestilt til kledning av tre. Store deler av bygningsmassen er rehabilitert, noe gjenstår.