Livet i sjøen på hvaler

Naturtyper

I nasjonalparken finner du et variert landskap både over og under havoverflaten. Grunne og dype leirområder, flate og bratte fjellvegger, trange renner og dype terskler danner grunnlaget for mange forskjellige naturtyper.

I nasjonalparken finner du naturtyper som kaldtvannskorallrev, tareskoger, ålegrasenger, brakkvannspoller og bløtbunnsområder i strandsonen.

I menyen under kan du lese om noen av disse naturtypene og hvordan de henger sammen.

 

Ålegrasseng

I noen av de beskyttete buktene og kilene i nasjonalparken finnes det bløtbunnsområder med ålegrasenger. Vær forsiktig hvis du vasser ut i disse områdene, det er lett å skade plantene og bena dine kan sette seg fast i mudderbunnen disse engene ofte gror i.

Les mer om ålegrasenger på her.

 

Tareskog

På grunna mellom Torbjørnskjær og Heia er det funnet en skog av stortaren Laminaria hyperborea.

Den økologiske funksjonen til tareskogen kan sammenlignes med regnskogen på land. Her kan hundrevis av arter finne seg et trygt sted å gjemme seg og mat å spise. Ungfisk er spesielt avhengige av slike områder som oppvekstsområde.

Selv om de ikke er planter er alger som stortare avhengige av sollys. Det er mest sol øverst i vannsøylen så tareskoger ligger vanligvis i områder grunnere enn 20-30 meter.

Les mer om tareskoger her.

 

Pigghå

Pigghå er en fleksibel liten hai med store øyne og en godt utviklet elektrisk sans. Med denne utrustningen kan de jakte på fisk og krepsdyr i mange forskjellige økosystemer fra overflaten til mer enn 600 meters dybde.

Pigghå bestanden langs norskekysten har vært tungt beskattet for både leveroljen og kjøttet sitt. I dag er den rødlistet som kritisk truet fordi bestanden har blitt redusert til mindre enn 20% av det den var for 60 år siden. Selv om fiske av pigghå er forbudt for både fritidsfiskere og yrkesfiskere er det et pågående problem med bifangst av arten.

Pigghåens økologi gjør den spesielt sårbar for beskatning. De vokser sakte og blir ikke kjønnsmodne før de er omtrent 12 år gamle. De må bære ungene sine i nesten 2 år og har derfor et av de lengste svangerskapene i dyreriket. Selv om de største hunnhaiene føder kull på omtrent 8 haier er det mange av disse som ikke overlever. I tillegg pleier de å svømme i stim med andre pigghåer av samme størrelse og kjønn. Fiskere kan derfor komme til å ta en hel gruppe med gravide hunnhaier på en gang. Selv uten direkte fiske vil det derfor ta lang tid for at bestanden skal bygge seg opp igjen.

Pigghåen er ikke den eneste haiarten som er kritisk truet. Problemet rundt haifinnesuppe har fått en del oppmerksomhet, men leveroljen til sårbare dypvannshaier som pigghå brukes også i en rekke hudprodukter så husk å sjekke ingrediensene for «squalene».

Sjøpattedyr

 

Steinkobbe

Omtrent 200 steinkobbe er fastboende i nasjonalparken. Spesielt sjøområdet mellom Heia og Torbjørnskjær er viktig som yngleområde for steinkobbe.

Steinkobbe spiser mange forskjellige fisk og blekksprut. De er mindre opptatt av smaken og mere opptatt av at maten skal være lett å få tak i.

Les mer her.

 

Nise

Nisen (Phocoena phocoena) er en liten hval (maks 2 m) som bor langs hele norskekysten. De er grå i fargen og kan derfor være vanskelige å få øye på, men de observeres regelmessig i nasjonalparken så følg med på bølgene så ser du plutselig en liten trekantet ryggfinne.

Selv om niser ofte observeres i små grupper på 2-5 dyr så jakter de alene. Føde består hovedsakelig av blekksprut og stimfisk som sild og lodde. På grunn av denne interessen kommer de ofte i konflikt med fiskere. Hvert år drukner omtrent 7000 niser i fiskegarn som de setter seg fast i når de er ute på jakt.

Som mennesker, og andre hvaler, er niser pattedyr. De stammer fra et ulvelignende rovdyr som levde på land for mer enn 50 millioner år siden. Som andre pattedyr ammer niser kalvene sine med melk. De har ikke like mye hår som andre pattedyr, men de har en liten bart frem til rett etter at de er født.

 

Sjøfugl

Sjøfuglene deles gjerne inn i karakteristiske sjøfugler, som tilbringer hele livet i det marine miljøet, og periodevise sjøfugler som kun tilbringer deler av året i det marine miljøet. De aller fleste artene lever svært lenge og legger få egg.

De karakteristiske sjøfuglene omfatter stormfugler, stormsvaler, suler, skarver, noen andearter (for eksempel ærfugl), terner, mange måkearter (for eksempel svartbak og gråmåke) og alle alkefuglene. De periodevise sjøfuglene omfatter mange andearter (for eksempel havelle, svartand og sjøorre) som hekker i innlandet og tilbringer høsten (myteperioden) og vinteren i marine områder. Les mer her: sjøfugl Kilde: Norsk institutt for naturforskning (NINA)

Grunne sjøområder er et viktig matfat for sjøfuglene. Her finner de føde som fisk, smådyr, snegler og muslinger blant tang, tare og ålegress.

VIS HENSYN: Verneområdene skal være fristeder for hekkende sjøfugl. Ferdsel av mennesker både til lands og til vanns kan forstyrre sjøfuglene. Løse hunder er en stor trussel for fugl som hekker på bakken. Fugleunger og egg er godt kamuflerte og kan være vanskelige å se. Skrikende og innpåslitne måker, terner og tjeld er et signal om at du bør holde deg unna. Egg og fugleunger trenger foreldrenes beskyttelse. Når foreldrene blir skremt bort, blir egg og unger liggende ubeskyttet, og de blir raskt offer for stekende sol eller angrep fra mink, kråker og andre fugler. Sjøfugl hekker også utenfor verneområdene. Vis hensyn også her.

I noen områder i nasjonalparken er det ferdselsforbud f.o.m. 15. april t.o.m. 15 juli. Sone C skal beskytte sjøfugl i hekketida. Sone C beskytter Skjellholmen, Kobbernaglen, Kvernskjær, Alne, Tangen (del av Tisler), Store Ølbergholmen, deler av Akerøya med Vesleøya, Møren, Heia, deler av Nordre Søster og deler av Søndre Søster. Områdene er skiltet så vidt det er mulig, men du har selv ansvar for å sjekke kartet før du begir deg ut i nasjonalparken.