Utenlanske feriesteder

Mallorca

Mallorca har alt, og øya er minst like trivelig å besøke på våren eller høsten. Shoppingområdene og museer i Palma, sjarmerende landsbyer, gourmetrestauranter og fine golfbaner er bare noen tips. Vi har hotell som ligger perfekt til for deg som vil ha en weekendreise med både storbyliv, golf og spaserturer langs stranden.

Shopping, kunst og tapasbarer
Det er mye som gjør Mallorca unikt. Blant annet de fine strendene og den gamle sporvognen mellom Soller og havet. Eller vingårdene og serptentinveien rundt Deia og Valldemossa. For ikke å snakke om byen Palma med sine tapasbarer, jugendfasader, museer, designbutikker og den mektige katedralen

Ferie på et sølvfat
Man må heller ikke glemme hvor komfortabelt alt er på Mallorca. Velholdte strender, strandpromenader, bra kommunikasjon, sykkel- og dykkerselskaper, turstier og golfbaner – alt er tilgjengelig. Blant våre utvalgte hotell finner du designhotell, cityhotell og våre RIU-hotell med sans for hver minste detalj.

Velg et reisemål
Palma – shopping, mauriske borger, tapasbarer og en strandpromenade med luksusyachter.
Playa de Plama – bra bosted ved strendene, samtidig er storbyen Palma bare en kort bussreise unna.
Cala d’Or – på vårt Robinson-hotell finner du alt for trening, helse og velvære
Cala Mayor – Nær Palma med hotell for voksne og barn
Illetas – elegant og rolig, 8 km vest for Palma

Italia

I Lido di Jesolo, som ligger ca. fire mil fra Venezia, er det den forlokkende sandstranden som står i fokus. Den strekker seg hele 15 kilometer langs kysten, består av fin sand og er langgrunn og barnevennlig.

Lekker strand
Stranden i Lido di Jesolo er absolutt én av områdets vakreste severdigheter. Det er gjerne her, i en solstol i vannkanten, du tilbringer det meste av tiden din i Lido di Jesolo. Stranden er også ideell for de aller minste turistene; den er bred og langgrunn og perfekt for aktiv lek og sandslottbygging i vannkanten. De aller fleste av våre hoteller i Lido di Jesolo ligger langs stranden, og her kan du aktivere deg selv med et utvalg sportsaktiviteter – både til lands og til vanns. Området kan blant annet by på ridning, gokart, dykking, vind- og kitesurfing. For ikke å snakke om sykkelturer.

Shopping

Shoppingtilbudet i Lido di Jesolo er variert; det er mange souvenirbutikker, men også mange kles- og skobutikker. Utvalget stort, og du kan finne alt fra billige merket til de aller dyreste og eksklusive som Roberto Cavalli, Dolce & Gabanna og Prada. De fleste butikkene langs hovedgaten holder åpent til langt på kveld.
Stemningsfullt
Hovedgaten i byen flankeres av den herlige stranden. Om kvelden stenges gaten for biltrafikk og blir til en gågate for alle som ønsker å spasere blant butikkene, restaurantene og kafeene. På de mange piazzaene i byen er det et yrende folkeliv, og det er lett å finne en hyggelig restaurant å sitte ned på for å nyte god mat og drikke til langt på kveld. Når solen vel har gått ned, tennes diskolampene i barene og feststemte feriegjester kaster seg ut i det morsomme nattelivet.

Besøk vakre Venezia
Du kan ikke gå glipp av Venezia når du ferierer i Jesolo; den ligger knapt fem mil unna. La deg fascinere av den enestående arkitekturen og kjenn på den historiske atmosfæren som preger hele byen. Ta gjerne en stemningsfull gondoltur på de mange og trange kanalene. Du kan være med oss på utflukt, eller ta deg dit på egen hånd.

Mer ut av ferien
En uke i Lido di Jesolo eller Caorle kan med fordel kombineres med ett av våre herlige cruise i Middelhavet, med start i Venezia.

Venezia

Venezia er magisk både i solskinn og når vintertåken ligger som et sørgeslør over kanalene. Ikke et sted på jord er mer romantisk og mer melankolsk enn denne teaterscenen av en by.

Se Venezia og dø, kunne vi like godt ha sagt. For til tross for en enorm mengde turister er denne berømte byen som å befinne seg i en film om havet, døden og kjærligheten – vel og merke uten at det blir klisjépreget. Først og fremst – nyt byen i ditt eget tempo. Mens du er her er det naturligvis også en del ting du bare er nødt til å se – for eksempel Markusplassen, Dogmepalasset og Sukkenes bro. Den berømte broen går fra palasset over til det gamle fengselet. Navnet har den fått fordi det var over denne broen fangene gikk til fengselet etter å ha blitt dømt. Venezia er for øvrig en by som det kan være vanskelig å finne frem i, men trøsten er at det går alltid en vannbuss eller en taxigondol.

Alltid noe å feire
Til Venezia reiser du først og fremst for å oppleve alt det vakre rundt deg. Og det kan du for eksempel gjøre mens du sitter på en av de hyggelige kaféene eller befinner deg i en gondol på en av kanalene. Eller utforsker de trange smågatene (hvor det for øvrig er helt andre priser enn rundt Markusplassen). Venezianerne benytter enhver anledning til å feire, noe de utallige arrangementene og festlighetene er et bevis på. Et eksempel er karnevalet som starter 10 dager før «Fetetirsdag» (Mardi Gras). Da fylles gater og torg og ikke minst Markusplassen av feirende, utkledde mennesker. I Venezia arrangeres det også regattaer, en filmfestival og til og med en fest som markerer befrielsen fra pesten i 1576… Og masse annet.

Venezia

Markusplassen (it: Piazza San Marco) er Venezias store åpne sentrale plass.

Det er den eneste plassen som er stor nok til at den kalles en Piazza. De andre åpne byrom i Venezia kalles campo (flertall campi). Takket være at den, som normalt i Venezia, er bilfri, domineres den av mennesker og duer. Duene er relativt tamme og spiser gjerne av hånden eller plasserer seg på armen eller hodet til de besøkende. Den dominerende lyden er den menneskelige stemme, den eneste store plass i Europa hvor det er tilfelle.

Dogepalasset står ved Markusplassen.

Sukkenes bro (it: Ponte dei Sospiri) er en bro i Venezia mellom avhørsrom i Dogepalasset og det gamle fengslet, kalt Piombi, på den andre siden av kanalen Rio Canonica Palazzo.Broen ble bygget i 1597. Først i det 19. århundre fikk den navnet Bridge of Sighs av Lord Byron. Navnet antyder at fangene sukket idet de ble ført inn i fengslet og fikk sitt siste glimt av den venetianske lagunen gjennom gittervinduene.
Idag er broen et yndet turistmål, og mange ser den fra gondol mens de passerer under den.

Rialtobroen (italiensk: Ponte di Rialto) krysser Canal Grande i Venezia. Det er den eldste broen som krysser kanalen, og broen med sine handelsboder er et av de mest kjente landemerkene i byen.

I 1181 bygget Nicolò Barattieri en pongtongbro over Canal Grande. Den ble kalt Ponte della Moneta, kanskje fordi det var en myntprodusent ved det østlige brofeste.

Markedet i Rialto på den østlige siden av broen utviklet seg og ble viktigere. Dette økte trafikken på pongtongbroen. Omkring 1250 ble den erstattet av en trebro. Den fikk et midtparti som kunne heves for å slippe gjennom høye skip. Markedsstedet gav nå navn til broen. I første halvdel av det 15. århundre ble det bygget to rader med butikker på langs av broen. Utleie av disse butikkene ga inntekt til Venezias myndigheter, noe som bidro til broens vedlikehold.

Vedlikehold var essensielt for trebroen. Den ble skadet av brann i revolten som Bajamonte Tiepolo ledet i 1310. I 1444 kollapset broen av vekten av folkemengden som ville se en båtparade. I 1524 var det på ny en kollaps.

Ideen om en bro av sten kom i 1503. I de etterfølgende årtiene var det flere prosjekter som ble vurdert. Myndighetene ba i 1551 om å få forslag til å fornye broen. Berømte arkitekter som Jacopo Sansovino, Palladio og Vignola la alle frem forslag som fordi de baserte seg på flere buer, ikke ble antatt.

Den nåværende stenbroen ble designet av Antonio da Ponte. Det ble en bro med ett spenn, og den ble ferdig i 1591. Den har klare likheter med trebroen den erstattet. To ramper leder opp til den sentrale protico. På begge sider av portikoen har rampene rader med butikker. Arkitekten Vincenzo Scamozzi var så skeptisk til broens konstruksjon at han spådde at den ikke ville bestå. Imidlertid har broen etterhvert blitt et av Venezias kjennemerker. Brobuen støttes på hver side av kanalen av 6000 skråstilte tømmerstokker (lerk eller eik) som er hamret/kjørt ned i lagunens bunn.

Dogepalasset (It: Palazzo Ducale) er et av de mange kjennemerkene i Venezia. Bygget fungerte som regjeringsbygg og rettslokale. Det var også bolig for Dogen. Det er et av de vesentligste profane gotiske bygg.

Palasset ligger som nærmeste nabo til Markuskirken ved Markusplassen. Bak palasset fører en av Venezias mest kjente broer – Sukkenes bro – til fengselet. Mot sørd vender palasset ut mot Canal Grande, bare adskilt av et bredt fortorv.

Palasset var forvaltningssentrum og herskerresidens for Republikken Venezia. Det er et glansverk av venezianischer byggekunst også som legemliggjørelse av veneziansk selvfremstilling og propaganda.

Historie
Den første dogen som er historisk bekreftet ble innsatt i 726, og byggingen av palasset ble påbegynt allerede på 800-tallet under dogene Angelo og Giustiniano Participazio, da i bysantinsk stil ovenpå eksisterende romerske murer. Men det ble gjentatte ganger ødelagt av brann.

Den eldste delen av palasset er den som ligger nærmest vannet.

Først rundt 1340 begynte bygningen å få sin nåværende form med venetiansk marmor og kalkstein fra Istria. Arkitekten er ukjent, men Proto Enrico, Pietro Baseio og steinhuggeren Filippo Calendario bidro. Mellom 1400 og 1424 ble palassets fasader til.

Palasset gjennomgikk en omfattende ombygning på 1440-tallet ved tre brødre Bon. Den berømte porten Porta della carta ble opphørt og utsmykket av Giovanni og Bartolomeo Bon i 1442. Etter en brann i 1483 ble man tvunget til å ombygge palasset, et arbeide som først ble leder av Antonio Rizzo, senere av Pietro Lombardo frem til 1511.

Den indre, østre lengden fikk et fullstendig renessansepreg med en praktfull gård og en fritrapp, Scala de’ giganti. Den indre hovedtrappen, Scala d’oro, og andre partier ble prydet med arbeider av Jacopo Sansovino og Alessandro Vittoria. Takene fikk en rik stuccoutsmykning og ble rikt bemalt. Disse takmalerier og dessuten mange veggmarerier ble utført av Tintoretto og flere andre av Venezias fremste mestere.

To branner på 1500-tallet ødela mange av palassets rom; den første den 11. mai 1574 og den andre den 20. desember 1577. De ødela mange av de verk som vat blitt skapt frem til da av kunstnere som Gentile da Fabriano, Pisanello, Gentile Bellini, Alvise Vivarini, Vittore Carpaccio, Tiziano og Paolo Veronese. Restaureringen som fullgte ble ledet av Antonio da Ponte og ble avsluttet allerede 1580.

Rundt år 1600 bygde Antonio Contin det fengel inntil palasset som man når over en kanal via Sukkenes bro. Det var også fengselsceller inne i selve palasset, men de var utelukkende for statsfanger og høyforrædere.

I mai 1797 beleiret Napoleon Venezia og da ble deler av palasset atter ødelagt.

Først i 1874, etter at Venezia var blitt del av det forente Italia utførte man en ny restaurasjon. De embedskontorer som befant seg i palasset, med unntak av Soprarintendenza per i Beni Ambientali e Architettonici di Venezia e Laguna, som fremdeles er der (2015), ble utkvartert til andre steder i byen.

Dogepalasset ble gjort til museum i 1923.