Ytre Hvaler nasjonalpark

Ytre Hvaler nasjonalpark

Landskap & geologi
Ytterst på Hvaler er det glattskurte svaberg som enkelte steder brytes av avsnørte viker og kiler. Disse er viktige våtmarksområder.
Kystlandskap fra LauerLandskapet glir over i belter med lavtvoksende strandplanter. Lengst vekk fra sjøen er det områder med skrinn furuskog på kollene og frodig løvskog i klovene.
Den aller største delen av nasjonalparken er under havoverflaten. Her går det fra dyp på 470 m til grunne partier med skjær som stikker opp over havoverflata.
Langs deler av Hvalerrenna er det en nesten 200 m høy vertikal fjellvegg under vann. Hvalerrenna er en del av ytterkanten (forkastningssonen), av et område rundt Oslofjorden som ble danna da jordskorpeplaten begynte å sprekke opp for omtrent 300 millioner år siden. Oppsprekkingen førte til at området sank ned langs slike forkastninger, og nye bergarter ble dannet oppå de gamle. Dette området er dermed geologisk yngre enn det over 800 millioner år gamle grunnfjellet ellers i Østfold.
Geologisk er det stor variasjon fra svabergene med sin glattskurte og runde granitt og gneis på Hvalerøyene, til den knudrete bergarten rombeporfyrkonglomerat på Søsterøyene og Struten. På denne sjeldne bergarten ville du ikke like å gå barbeint.

Geologi
Øyene her ute ble isfrie etter siste istid for rundt 12.000 år siden.
Mens isbreenlå og tynget ned landet lå øyene her 150 meter under havoverflaten. Etter at isbreen forsvant har landet sakte, men sikkert steget opp fra havet. Landet stiger fortsatt med ca. 30 cm per 100 år.
Etter hvert som landet steg ble det liggende igjen marine avsetninger med blant annet skjellsand som mange steder gir fruktbar dyrkningsjord. Noen steder kan du se skjellsand og sneglehus langt oppe på land, noe som vitner om at dette en gang var havbunn.
Langs stien på søndre Asmaløy finnes det spor etter isbreen som en gang dekket dette landskapet: Skuringsstriper er slipte spor i fjellet etter at stein som satt fast under isbreen har blitt ført bortover fjellet. Litt som et gigantisk sandpapir. Skuringsstripene viser hvilken vei isbreen beveget seg da stripene ble dannet .Endemorener er rygger av stein og grus som har blitt avsatt fra en bre når den har stått stille.
Hvalerraet er en endemorene fra ca. 13 500 år før vår tid. Isbreen har polert steinene runde og glatte gjennom titusener av år. Rullesteinsrøysene ved Pikesten er en del av Hvalerraet.

Kystlynghei
Lyngheier er kystens kulturlandskap. Langs hele den europeiske kysten mot Atlanterhavet strekker lyngheilandskapet seg som en del av en felles europeisk kulturarv. Fra Portugal i sør til Lofoten i nord.
Kystbøndene skapte lyngheiene ved å fjerne skogen med øks, ild ogbeitende husdyr. De fjernet skogen til fordel for den eviggrønne røsslyngen som trives svært godt i det vintermilde klimaet langs kysten. Steinalderbøndene begynte ryddingen av skogen for 5000 år siden, men først i vikingtiden ble kysten helt fri for skog.
Det er røsslyngen som fremfor alt dominerer og skaper kystlyngheiene våre. Røsslyng er en av de få plantene som er grønn hele året og samtidig er en god fôrplante.Beitedyr kan derfor gå ute på lyngbeite hele året så lenge det er nok røsslyng som stikker opp av snøen. Slik ble mye tid spart på å slippe å sanke vinterfôr til dyra i det tradisjonelle kystjordbruket. Lyngheidriften gjorde det dermed mulig å kombinere jordbruk og fiske.
Når røsslyngen ble for grov og gammel, var den dårlig fôr til dyrene. Jevnlig lyngbrenning på seinvinteren var nødvendig for å fjerne gamle lyngplanter og for å få nye friske skudd til å spire.
Bonden brant bare små stykker med lynghei hvert år. De første årene etter en brann fikk man en blanding av gress, urter og mindre lyngplanter. Dette var godt sommerbeite for både sauer og kyr. Etter noen år vokste røsslyngen til mer og mer,og var godt vinterbeite. Bonden passet på å brenne slik at det ble et lappeteppe av lyng i forskjellig alder. Dermed hadde de beite for husdyrene året rundt i lyngheiene.
I dag har rundt 90 prosent av kystlyngheiene, som hadde sin største utbredelse i Norge på 1800-tallet, forsvunnet. Den viktigste grunnen til at kystlyngheiene er i ferd med å gå tapt fra norsk natur, er at dagens intensive gårdsdrift fører til at bøndene ikke lenger bruker utmarka slik som før. Uten beite og jevnlig brenning gror det igjen med busker og trær. Planter og dyr som er avhengige av dette åpne landskapet står også i fare for å forsvinne.
Men det er fortsatt håp for en del av kystlyngheiene. På Hvaler har Ytre Hvaler nasjonalpark, i samarbeidmed bøndene,som mål å restaurere store deler av de lyngheiene som er igjen.Forvaltningen i dag baserer seg så langt som mulig på lokal kunnskap om dent radisjonelle skjøtselen. På den måten blir mangfoldet av planter og dyr også bevart.

Dyr & planter
Ytterst mot havet finner vi planter som klorer seg fast på det nakne og mest forblåste fjell, mens i de skjerma klovene vokser frodig kystskog. Mellom disse ytterpunktene finner vi alt fra næringsrike små tjern og viker, bekkesig, skjellsandbanker, korallrev, tareskoger, sandstrender og blomsterrike enger.

Fugler
Nasjonalparken har et svært rikt fugleliv. Antall fuglearter er høyt i nasjonal sammenheng. Bare på Akerøya er det sett over 260 arter.
Holmer, kiler, våtmarker og strandenger er områder der sjøfugl hekker, raster og overvintrer. Særlig Skipstadkilen og Vikerkilen er viktige rasteområder for ande- og vadefugler.
I nasjonalparken samles også over 12 000 ærfugl i mytetida (fjærfelling) og store flokker blant annet av svartand i trekktidene vår og høst og til overvintring.
Ute i lyngheia er fugler som heipiplerke, sanglerke, heilo og gulspurv vanlige. De er avhengige av det åpne kulturlandskapet for å trives. En velskjøtt lynghei gir dem gode reirplasser og mye mat. Den åpne lyngheia gir også bedre beskyttelse mot rovfugl fordi det finnes færreutkikksposter for dem i trær og busker. Uten gode utkikksposter er det ikke så lett for kråka å finne ut hvor småfuglene har reirene sine.
Fuglene synger mest om våren når de skal hevde territorium og tiltrekke seg en partner. Fra slutten av mars til sankthans er en fin tid for å høre fuglesang. Ta med en kikkert og fuglebok, eller lær deg å kjenne igjen fuglene på sangen deres. Besøk vår U-turn langs stien for å høre fortellinger og sang fra fuglene som lever her.

Øgler og slanger
På Hvaler finnes tre arter av slanger;hoggorm, buorm og slettsnok. I tillegg finnes det stålorm som faktisk er en øgle uten bein.
Hoggorm er grå eller brun og har vanligvis ettydelig og mørkt sikksakkbånd på ryggen. Noenindivider er så mørke at dette nesten ikke vises. Hoggormen spiser for det meste smågnagere,men også fugleunger og frosk.Denne slangen er vår eneste giftslange, mendødsfall forekommer sjelden. Den hugger bareom en kommer for nært innpå og den føler atden må forsvare seg. Hoggormen blir sjeldenover 65 cm lang. Den er dagaktiv og føderlevende unger på sensommeren.
Slettsnoken kan ligne litt på hoggormen, men er brun eller grålig med to mørke flekker på hodet og har lys midtlinje på ryggen og mørkeflekker på siden. Denne arten spiser spissmus og mindre individer av de andre slangeartene, inkludert hoggorm. Slettsnoken er ikke giftig, men kveler byttet sitt. Den blir omtrent like lang som hoggormen. Denne arten legger egg, men eggene klekkes i det eggene legges på sensommeren. Arten er dagaktiv, men ligger mye i skjul, derfor ses den sjelden. Slettsnoken har status som nær truet på Rødlisten.
Buorm kan bli over en meter lang. Den er grå, grønnlig, brungrå eller svart, og som oftest med to gule flekker i nakken. Det er disse to flekkene som har gitt den sitt svenske navn: maissnok. Denne arten er en god svømmer og kan ofte sees når den svømmer i overflaten i ferskvann.Den fanger slik for det meste amfibier, men også fisk. Det ble faktisk funnet buorm på Tislersommeren 2009. Dette individet må ha svømt i sjøen helt ut dit. Buormen er aktiv om dagen. Denne arten legger egg som ofte plasseres i sivhauger og kompostellergjødselhauger midt på sommeren. En til to måneder senere klekkes ungene.
Stålormen er en øgle uten bein! Akkurat somandre øgler kan stålormen slippe halen sin om den blir skremt eller et rovdyr tar tak i den. Halen vokser ut igjen, men er da mindre. I tillegg har den øyelokk, noe slanger ikke har. Stålormen er som oftest brungrå med mørkere sider, men hunnene kan ha en vakker kobberfarge. Ungene fødes levende på sensommeren.Ormen er som oftest aktiv i skumringen, men kan også ligge åpent og sole seg. Ellers holder den seg skjult under steiner og lignende. Stålormen spiser snegler, meitemark og andresmåkryp. Stålormen kan bli opp til 45 cm lang og opptil 30 år gammel. Det sies at den er den lengstlevende øglen.
De tre slangeartene spiser gnagere som kan være skadedyr i hus og hage og er derfor nyttige å ha i naturen. Slettsnoken spiser mindre individer av de andre artene, inkludert hoggorm. Stålormen spiser sneglerog andre småkryp. Den kan derfor være fin å ha i hagen til å spise uønskede småkryp. Hoggormen er den eneste som er giftig for mennesker, men folk blir sjelden bitt og det forekommer veldig sjelden dødsfall som følge av et bitt. De tre andre artene er ikke giftige og er derfor helt ufarlige formennesker.
Tramping i bakken gjør at slanger stikker av. La slanger være i fred, det er som oftest helt unødvendig å drepe dem og ofte blir folk bitt når de prøver på dette.

Insekter og edderkopper
Nasjonalparken har også svært mange ulike sommerfuglarter, deriblant 98 såkalte rødlistede arter.
Søndre Asmaløy er berømt for sitt store mangfold av sommerfugler. I området har det blitt registrert 960 ulike arter av sommerfugler! Det er nesten halvparten av alle arter som finnes i Norge. Grunnen til dette mangfoldet er trolig den store variasjonen i naturtyper og planter i området.
Sommerfugler lever av å suge nektar fra blomster. Til dette har de en snabel som de suger opp nektaren med. Når de ikke bruker den er snabelen rullet opp under hodet.
Om du følger godt med på en sommerfugl som lander på en blomst kan du kanskje se den. Det er lettest å se sommerfugler når det er sol, varmt og lite vind. Da er sommerfuglene mest aktive.
I lyngheia er det også mange andre insekter og edderkopper. En av dem er lyngrovedderkoppen. Den er ganske stor, med en kroppslengde på opptil 1,5 cm. Den bygger ikke et vanlig edderkoppnett, men jakter aktivt på insekter. Hunnen lager en kokong av edderkoppsilke som hun legger eggene sine i. Denne bærer hun rundt på til eggene klekkes til småminiatyredderkopper. Hunnen er en omsorgsfull mor og passer på ungene også etter at de har klekket.

Planter
Fra de værutsatte nakne holmene ytterst i nasjonalparken, til de smale klovene mellom fjellknausene er det stor variasjon. Nasjonalparken har mange sjeldne planter, hvorav 64 rødlistearter, deriblant honningblomst og gul hornvalmue.
Planteliv i lyngheia
Røsslyng er den dominerende planten i lyngheia. Røsslyngener glad i lys og vokser derfor godt i åpne områder. Planten kan bli opptil 50 år gammel. Når lyngen blir brent, vokser nye planter opp fra rotskudd eller frø. Frøene spres med vinden,og kan ligge så lengesom 70 år i jorden og vente påat det skal bli gode forhold for åvokse, før de begynner å spire.
I en velskjøttet lynghei vokseren hel rekke andre planter innimellom røsslyngen. Noen eksemplerer kystfrøstjerne,blodstorkenebb, blåfjær, krattalant, gulmaure, legeveronika, blåklokke, kattefot, hjertegras, vill-lin,blåknapp, engknoppurt, tyttebær og blåbær. To eksklusive planter i lyngheia er lyngøyentrøst og prikkperikum. De finnes stort sett bare knytta til denne naturtypen.

Historie & kulturminner
Kystkulturen og tidligere bruk har satt sitt preg på nasjonalparken.
Hvaler-tuftene
Dateringer på Hvalertuftene er usikker, og varierer fra yngre bronsealder til slutten av 1500-tallet. De har trolig vært brukt til bolig deler av året, i forbindelse med jakt, fangst og fiske ved sjøen.
Akerøya fort
Akerøya fort var i bruk fra 1682 til 1807. Fortet er i dag delvis restaurert. Torbjørnskjær og Homlungen fyr er begge en del av Kystverkets fyrfredninger. Kuvauen var viktig for fiskere og loser i lange tider. Sjøbuene der vitner om Hvalers lange fiskerihistorie. I dag er reketråling det viktigste fisket.
Skipsvrak
Under vann ligger det minst 50 skipsvrak.Et av dem er fregatten Lossen som sank på julaften i 1717 utenfor Vesterøy. Ved utgravinger fant man over 4 300 gjenstander, blant annet 250 år gammelt smør, piper og spillebrikker. Landskapet på land er også endel av kulturhistorien, hvor beiting gjennom lange tider har hatt, og fortsatt har stor betydning.
Steingjerder
Når du går på tur i kulturlandskapet ser du at det ligger gamle steingjerder på kryss og tvers. Steingjerdene markerte grensene mellom eiendommene i det gamle jordbrukslandskapet. De var også bygget rundt innmarka eller utmarksslåtter for å holde husdyra borte fra avlingen. Når nye gjerder mellom flere gårder skulle bygges ble hvert bruk pålagt en gjerdeplikt. Hver mann som hadde eiendom som grenset mot gjerdet fi kk en viss lengde gjerde som han måtte bygge og vedlikeholde.
Steingjerdene er viktige for dyrelivet i lyngheiene. Slangerbrukergjerne disse som overvintringsplass, og fuglene som et trygt sted åbygge reiret sitt.
Steinhugging
Svabergene på Hvaler er av granitt og gneis. På slutten av 1800-tallet satte stein industrien på Hvaler fart. Etterhvert ble det den tredje største næringsvirksomheten etter jordbruk og fiske. Steinen ble brukt til gatestein, kantstein, bygningsstein og skulpturer. Den ble eksportert ut til hele verden. På Hvaler var det mange som leide ut områder i utmarka til steinhugging.
I området mellom Vikerkilen og Skibstadkilen kan man sespor etter steinhogging.